Druppelikohol, også kjent som etanol fra druer, fremstilles gjennom gjæring av druesukker med gjær, som omdanner glukose og fruktose til etanol og karbondioksid. Den er grunnkomponenten i vin, brandy, grappa og andre driebaserte brennevin, og brukes også i mataromaer, eddik (før full eddiksyreomdanning), kokekonjakk og som løsemiddel i matgredde ekstrakter. Dens tilstedeværelse i matvarer spenner fra spor i aromastoffer til betydelige konsentrasjoner i alkoholholdige drikker.
Druppelikohol stammer helt fra planteriket – spesielt fra Vitis vinifera (vanlig vinranke) og beslektede arter. Gjæringsprosessen blir tilrettelagt av naturlig forekommende eller tilsatt gjær (Saccharomyces cerevisiae), en mikroorganisme, men alkoholen i seg selv er et metabolsk biprodukt av plantesukker. Det er ingen komponenter fra dyr i ren druppelikohol i seg selv, selv om klaremidler brukt i vinproduksjon kan introdusere animalske stoffer i den bredere produksjonsprosessen.
Alle de fire store sunnitiske rettslærene – hanafi, maliki, shafi'i og hanbali – klassifiserer enstemmig druppelikohol (khamr) som haram og najis (rituelt uren). Koranen befaler uttrykkelig at muslimer skal unngå khamr (Al-Ma'idah 5:90-91), og dette forbudet regnes som et av de mest kategoriske i islamsk lov. Den hanafitiske rettslæren skiller videre mellom druppelikohol som unikt og absolutt forbudt selv i spormengder, i motsetning til andre berusende midler som kun er forbudt i berusende mengder.
Samtidige betraktninger inkluderer prinsippet om istihalah (fullstendig forvandling), som tillater drupevineddik når den er fullstendig omdannet til eddiksyre, og pågående debatt om alkoholbaserte mataromaer. Imidlertid er kjerneloven om druppelikohol som drikke eller primært matingrediens uomtvistet på tvers av alle rettslærer. Tilberedning fjerner ikke forbudet, da vitenskapelig bevis viser at betydelig etanol kan forbli etter oppvarming. Ethvert produkt der druppelikohol er en meningsfull ingrediens bør unngås av muslimer som følger halal-kostkrav.